Kneskælven – et tilbakeblikk

Skrevet av Håvard W. Pettersen i 2015 og oppdatert i 2022. Med bidrag fra Thor Arne Berg og Thor Bjørnstad.


I år arrangeres høstens tøffeste styrkeprøve i Svelvik, Kneskjælven for 40. gang, og deltakerne er allerede i full gang med forberedelsene.

Håvard Pettersen i arrangørklubben, Berger og Svelvik O-lag tatt et historisk tilbakeblikk på dette prestisjetunge o-løpet som strekker seg i hele kommunens lengde, fra Nesbygda i nord til Berger i syd.

Snart start igjen

Lørdag 5. november er Berger og Svelvik O-Lag igjen klare med den lokale styrkeprøven Kneskjælven. Det er den 40. gangen den arrangeres. Kneskjælven har i mange år vært et velkjent arrangement i idretts-Svelvik, men også i mange idrettsmiljøer utenfor kommunens grenser. De 39 første årene, har over 1000 forskjellige personer fullført Kneskjælven til sammen 4400 ganger. Med bare et par uker igjen til neste løp, kan det være hyggelig å ta et lite tilbakeblikk på dette arrangementet som så mange i Svelvik har et forhold til.


Den spede start

Løpet ble startet av Thor Arne Berg og Thor Bjørnstad i 1981. Utgangspunktet var ønsket om et løp som gikk over alle kartene o-gruppa i Svelvik Idrettsforening på den tiden disponerte. Resultatet ble start i Stomperuddalen i Nesbygda, med en post i sydenden av hvert av de 4 kartene, og med målgang ved Sommerfjøset på Berger. Siden arrangørene selv også ønsket å løpe, så ble det bestemt at kartene skulle deles ut torsdagen i forkant av løpet. 34 løpere fullførte denne første utgaven av Kneskjælven en søndag høsten 1981. Selve navnet var det visst nok Arne Johansen som fant på.

I 1982 ble Kneskjælven gjentatt med en ide om at det skulle være samme løype hvert år. Arrangørene hadde nå fått tid på seg til å skaffe merker til de som hadde fullført de to første årene, og dette er årsaken til at man i Kneskjælven ikke får merke for første gangs deltakelse, men etter andre gang. 27 løpere fullførte denne gangen.


Mer krevende fra 1983

I 1983 tok løpet en helt annen retning. Da var det ikke lenger snakk om raskeste vei mellom Nesbygda og Berger med færrest mulig poster. Det ble et mer krevende o-løp med mange poster. Løypa ble også tidenes lengste, da traseen gikk vest for Blindevannet. Noe som ikke har blitt gjentatt senere.

I 1987 var Berger skole mål for Kneskjælven for første gang. Det ga en mye hyggeligere ramme rundt arrangementet ikke minst for alle som kom for å se på målgang. For løperne var det selvfølgelig kjærkomment med en dusj. I starten var det med en dame og herre garderobe med en felles dusj i midten. Fordelingen av dusjen gikk sånn passe bra. Etter utbygging på Berger skole ble også disse fasilitetene mye bedre. Med mål på Berger skole kom også den fantastiske serveringen som Kneskjælven er blitt så kjent for. Nå begynner løperne å drømme om kaker og nystekte vafler lenge før de når Brekke gård. Dette var også første gang det ble satt opp buss fra Berger skole til start i Stomperuddalen.


Første matstasjon

Vi må frem til 1989 for å finne den første bemannede matstasjonen på Fokslemyr. Før det bestod serveringen stort sett av en bøtte med saft. Den ble satt ut noen dager i forveien og hadde flere ganger fryst før de første løperne dukket opp. Den første matstasjonen som i mange år var på Påskefjellet ved Damvannet, var bemannet allerede før dette.


For mye snø i 1992

Høsten 1992 ble Kneskjælven avlyst på grunn av for mye snø. Det ble da bestemt å arrangere løpet 1. mai 1993. Denne dagen falt på en lørdag og hva passet vel da bedre enn å møtes på Hilmars (nå Dreggen) for en liten sammenkomst etter løpet. Dette ble en stor suksess og var starten på banketten som den dag i dag er en viktig del av Kneskjælven arrangementet. De senere år har opp mot 120 deltakere og arrangører møttes på Gamle Frithjof for god mat og drikke, premieutdeling og en hyggelig avslutning på en flott dag. I 1993 ble det dermed både Kneskjælven i mai og Kneskjælven i November.

Med kartutdeling på torsdag og løp på lørdag var det selvfølgelig noen som så muligheten for en liten treningstur i løypa på fredag. Dette ble ikke helt rettferdig overfor de som ikke hadde mulighet til å ta seg fri fra jobben for litt «tjuv trening» så løsningen ble å legge kartutdelingen på fredag kveld.


Elektronisk

I 2002 gikk Kneskjælven over i dataalderen med elektronisk tidtaking. Med dette fikk man kontroll på at løperne hadde vært innom alle postene og også mulighet for å se og sammenligne strekktider. Men med dette så økte også kompleksiteten i arrangementet. Løpets faste tidtakere som var Olaf Stenestø og Sigurd Olafsen måtte suppleres med et ekstra team som styrte PC og databrikker.


Enklere

I 2004 var det slutt på å dele ut dårlige sort/hvit kopier av post plasseringene som løperne selv måtte tegne over på o-kart. Da hadde Berger og Svelvik O-Lag digitalisert alle kartene slik at det var mulig å produsere ferdige kart med hele løypa. Kartutsnittene var i målestokk 1:10000 og fikk plass på to A3 ark.


De to yngste

Den gjennomsnittlige Kneskjælven løper er nok godt voksen, men det er også mange i den yngste gutte- og jenteklassen. I 2005 fullførte Emilie Selby Ebbestad og Even Helgeland som da begge var bare 9-år. Dette er nok de to yngste som har fullført Kneskjælven.

Værproblemer

I 2008 lå det an til en formidabel deltakelsesrekord med 207 påmeldte. Men kvelden før 1. november ble man nødt til å avlyse løpet pga for mye våt og kald snø. Det var rett og slett ikke forsvarlig å sende så mange ut på en så lang tur. Det ble da umiddelbart bestemt at løpet skulle flyttes til 25. april 2009. Men 9. april lå det fortsatt 60cm snø i Svelvikmarka og det var flotte skiforhold. Det var derfor ikke annet å gjøre enn å avlyse nok en gang. 2008 er dermed det eneste året Kneskjælven ikke har blitt arrangert på over 30 år.


Korona

2020 var et år alle husker. Vi hadde hatt korona pandemi siden våren og mange o-løp var blitt avlyst eller arrangert med diverse begrensninger. Det så lenge ut til at vi skulle kunne arrangere Kneskjælven dette året ved å følge NOF sin veileder. Vi hadde gått til anskaffelse av Emit touch free poster og emiTag for å kunne gjennomføre uten berøring av postene. Vi hadde også delt opp fellesstarten i to puljer for å redusere mengden mennesker. Og at alle ønsket seg et løp viste påmeldingene. Det lå an til rekorddeltakelse.

Men fredag kl. 16.00 kom meldingen om at Norge stengte ned igjen. Vi hadde da ikke annet valg enn informere løperne om at det ikke ble noe arrangement og gjemme bort kartene slik at de kunne brukes ved neste anledning. Når lørdagen kom var det strålende vær og noen få måtte bruke dagen på å plukke inn postene igjen uten at noen hadde fått funnet de. 


Thor Bjørnstad er fortsatt Kneskjælven General og med seg har han en liten håndfull medhjelpere som tar seg av løyper, postutheng, løper materiell og påmeldinger. Men det er på ingen måte disse som gjør det mulig å arrangere et løp som Kneskjælven. De som virkelig bidrar er alle de som står opp grytidlig for å være klar på start før kl. 8, og som holder ut til siste løper er i mål. Alle de som bemanner de to matstasjonene langt til skogs, og ikke minst gjengen på Berger som sørger for at alle får flott servering ved målgang på Berger. Bål og ekstra servering til både seg selv og løperne, er det en kompisgjeng som står for. De får tips om en god plass til dette før løpet. Alle sammen stiller de opp år etter år for å skape en minnerik dag i Svelvikmarka.


Løypene

Under finner du løypene fra de siste 11 årene. Det er absolutt ikke umulig at også årets løype vil ha noen tilsvarende strekk.


Antall fullførte pr år


Berger og Svelvik O-Lag ønsker arrangører, nye og gamle deltakere samt publikum velkommen til Kneskjælven 2022 som i år arrangeres 5. november.